Informasjon om løypenettet

Rauland Skisenter har på vegne av Rauland Turist oppdraget med å preparere langrennsløypenettet på Rauland.

Det er hvitt gull og fantastiske løyper i fjellet, og nesten hver morgen belønnes du med nyoppkjørte “trikkeskinner”.

Utsikten er naturligvis gratis, men kostnadene ved å holde løypene ved like er formidable. Derfor oppfordrer vi alle som benytter langrennstilbudet om å “gi låm” – dvs. betale løypeavgift, som sikrer et godt vedlikeholdt og oppkjørt løypenett hele sesongen.

Med tre løypemaskiner i drift brukes et sted mellom 500-600 liter diesel pr. dag. Det medfører en årlig kostnad på nærmere 3 millioner på langrennsløyper. Kommunen og bedriftene i Rauland tar størsteparten av regningen, i tillegg til å sørge for gratis skibuss, et tilbud som i likhet med løypene har stått i fare for å bli redusert. Derfor er vi helt avhengige av at de som benytter tilbudet, bidrar!

Som Gje låm-bidragsyter har du – i tillegg til ferske langrennsløyper – flere fordeler, og er med i trekningen av flotte premier, les mer om dette her.

Artikkelen fortsetter under videoen

Ofte stilte spørsmål

Når kjøres løypene?
Klokken 5.30 hver morgen starter løypekjørerne for å rekke gjennom løypenettet innen kl. 12.00, helst klokken 10.00 – med et lite forbehold; 150 kilometer skal kjøres opp. (Vind, snøfokk og nye snømengder gjør det til en teknisk krevende jobb å holde løypene vedlike i perioder).

Hvorfor kjøres det ikke løyper om dagen?
Noen synes det er leit at vi ikke preparerer løypene om dagen, f.eks ved store snøfall. Årsaken til dette er i hovedsak hensynet til sikkerheten. Det kan være farlig med for mye motorisert trafikk i løypenettet når det er mange skiløpere der. Vi forsøker å være ferdig til kl 10.00.

Hvorfor kommer dere så sent i gang med løypekjøringen om høsten?
Svaret på dette er rett og slett at det er været som bestemmer dette. Selv om det kan se hvitt og fint ut er realiteten det at en tråkkemaskin bør ha 50 cm snø for å arbeide. I tillegg er det ofte svært vått. Dersom det ikke kommer tele i bakken, er både myrer og bekker åpne. Selv om vi i de siste årene har investert mye i rør mange steder, er realiteten at vårt løypenett langt på vei forutsetter både snø og tele.

Noen løyper er bedre grunnpreparert. Dette er f.eks lysløypene i sentrum og skiarenaen mellom Vierli og Rauland Høgfjellshotell. Disse blir åpnet som noen av Norges tidligste løyper hver sesong.

Spesielt i tiden rundt oppstart vil man oppleve at løypene ikke kjøres opp så ofte. Årsaken til dette er at vi rett og slett må spare på snøen. Ofte har vi fått det til å fryse til, og vi ønsker da ikke at en løypemaskin på mange tonn skal synke ned i terrenget og ødelegge løypene. Det er også slik at man ved å preparere ofte mister flere cm med snø. Ikke minst blir løssnø tatt av vinden.

Artikkelen fortsetter under bildene

Hvorfor preparerer dere ikke hver dag?
Dersom det er meldt uvær med mye snø og vind vil det ofte være til ingen nytte å kjøre.

Dersom løypenettet ikke er for slitt, vil det også noen ganger være praktisk å spare kjøringen slik at løypene forblir faste. Dersom det ikke er så kaldt vil preparering medføre at løypene blir litt bløtere. Dette prinsippet forsøker vi å følge i alpinnedfartene, hvor vi i hovedsak preparerer om kveldene.

Noen ganger er det også arrangementer i løypene. Vi er så heldige å være blant de mest snøsikre i landet og stadig oftere flyttes arrangementer hit. Vi har tross alt begrensede ressurser, og vil enkelte ganger prioritere dette.

Noen ganger må vi også hvile litt. Både maskiner og mennesker må en gang i blant ha litt vedlikehold, samtidig som det fra tid til annen skjer tekniske feil.

Hvorfor kan dere ikke kjøre forbi min hytte på formiddagen?
Svært mange ønsker at vi kjører forbi deres hytte når de skal gå ut, slik at løypene er perfekte. Til dette er det å si at vi har et langt løypenett å nå over.
Vi må av praktisk og selvsagt økonomiske hensyn velge en rute på prepareringen som er mest mulig gunstig for gjennomføringen av arbeidet. På en ganske vanlig dag starter maskinene 0530. Til sammen kjører de over 200 km i løypenettet som er på 150 km. Noe dobbelkjøring blir det uansett, men vi kan ikke kjøre på kryss og tvers gjennom hele Rauland.

Hvorfor utelates noen løyper, men andre kjøres?
Stort sett er det været som avgjør om løypene kjøres. Enkel områder er spesielt utsatt i dårlig vær, slik som Silkedalen, Sveige Bru og også områder rundt Vierli. Selv om det kan være fint dere dere er, vil det kunne være et helt annet vær rett i nærheten.

I det nettet som ligger lavest, f.eks i lysløypenettet i Rauland sentrum og inne i skogen vil sannsynligheten for bedre vær og størst frekvens på løypekjøringen være best.

Hvorfor er det forskjellig bredde på løypene?
Enkelte deler av nettet er ikke klargjort for bred maskin. Dette henger både sammen med bruk av grunneieres eiendom og kostnadene ved grunnpreparering. Noen løyper er brede nok til bred maskin, men kjøres likevel med smal maskin. Dette er fordi begge maskiner må benyttes uansett og vi må ha en ganske lik tidsbruk for å bli ferdig med nettet før skiløpere er ute.

Hvorfor kjøres det noen ganger to spor og andre ganger bare ett eller ingen spor?
Skiløpere har forskjellige ønsker. Noen er aktive utøvere, noen skøyter, noen har pulk etc. Vi forsøker i hovedsak å legge to spor, men i bakker legger vi bare ett eller ingen spor fordi det da er enklere å ploge/bremse. Selv om vårt løypenett er mye benyttet av aktive løpere er det i hovedsak turløpere som vårt nett er tilrettelagt best for.