Slik lager vi snø på Rauland

Visste du at kunstsnø er mer solid enn natursnø? Les mer om hvordan vi lager snø på Rauland!

Sesongen er rett rundt hjørnet, noe som betyr at alle våre snøkanoner er i full drift for å fylle løyper og nedfarter med fersk og solid kunstsnø. Vi har allerede åpnet 3 km med langrennsløyper, og dersom alt går etter planen vil vi kunne åpne de første skibakkene helga 23. november.

Men hvordan foregår egentlig snøproduksjonen i Rauland? Kan man lage snø i plussgrader? Les flere fakta om snøproduksjonen her!

  • Snøfnugg vokser fra vanndamp rundt en eller anen slags partikkel i luften, for eksempel et lite støvkorn. Vann som ikke er helt rent er derfor bedre enn renset vann!
  • Snøkrystaller er krystaller av is som dannes av snøfnugg. Snøkrystallenes utforming henger sammen blant annet med temperatur, luftfuktighet og trykk i dannelsesøyeblikket
  • Vannmolekylene plasserer seg i et bestemt mønster, som i sekskantede prismer. Vann fryser på temperaturer under 0 C. Man kan derfor ikke lage snø i plussgrader.
  • Fysikken bak hvordan snøkrystaller lages er spennende og komplisert. Bare under helt like forhold(som nesten er umulig) blir to snøflak like!
  • Vi produserer f.eks best når luftfuktigheten er lav og temperaturene er omkring -8 /- 10 C. Dette henger sammen med hvordan snøkrystallene blir akkurat da!
  • I en enkelt snøkrystall kan det være opp til en milliard milliarder vannmolekyler!
  • For å lage de små vannpartiklene må vannet forstøves til små molekyler/vanndamp. Vi forstøver vannet ved å «knuse» vannet med luft som har et veldig høyt trykk
  • Vi lager dette lufttrykket på to måter. Den ene måten å gjøre dette på er å bruke store vifter. Vi sender vannet i dyser ut på sidene av viftene. Disse viftene ser ut som en turbin som er på jetfly! Viftene lager en stor fart på luft og vann, og sprøyter de små vannpartiklene langt av gårde. Det er mange størrelser på slike vifter, som benytter strøm til driften. Ofte kaller vi disse viftene for «viftekanoner» eller «snøkanoner». Den andre måten å lage snø på benytter også luft, men da ved at sentrale kompressorer lager luft med høyt trykk. Denne luften sendes ut via rørledninger. På forskjellige steder tas luft og vann ut sammen, og luften «knuser» også her vann som sprøytes ut samtidigt. Vi kaller ofte de enhetene vi benytter ute i terrenget for «lanser».
  • Felles for begge systemene er at vi må ha et rørsystem i bakken som kan levere mye vann med et stort trykk. Dette kommer fra vannmagasiner. Det er koblet store vannpumper til systemet.
  • Vannet må fryse før det treffer bakken. Vann som ikke er frosset først, blir nemlig til is når det ikke er nok luft rundt vannmolekylene.
  • Dette er årsaken til at vi bør ha ca -3C for å lage snø. Vannet må bli til snøkrystaller tidsnok.
  • Dersom det er kaldere fryser det lettere, og vi kan sende ut mye mer vann, som igjen blir til mer snø.
  • Det er fordel at vannet sprøytes ut høyt over bakken. Da har det en lengre tid på seg til å fryse før det faller ned.
  • Kunstsnø kan inneholde opptil 50 % vann.
  • Natursnø inneholder rundt 10% vann.
  • Kunstnø er da mye mer solid en natursnø i forhold til slitasje og mildvær.
  • Det kan skje at vannet under produksjon delvis fordampes mer enn den klarer å fryse til snø. Dampen blir som tåke. Da vil klimaet i et større område kunne bli endret, og det blir rått og trist!
  • Et problem ved produksjon er avdrift. Dersom det er vind og avdrift vil vi legge snø i områder vi ikke ønsker. Spesielt ved trange og smale områder som skal snølegges er dette en utfordring. Når det blåser for mye kan vi ikke produsere snøen siden v «mister» all snøen. Den høyden som vi sprøyter ut vann og luft på er en fordel med tanke på temperatur, men altså en ulempe med tanke på avdrift.