Hjem > Sommer > Natur



Natur

Vi har et rikt dyre- og planteliv i fjellbygdene ved Hardangervidda, og store områder er vernet for å ta vare på dette.

Geologi

Fjellbygdene ved Hardangervidda har flere interessante naturfenomen, og en historie helt tilbake til steinalderen.

Fra havbunn til fjellvidde:

Hardangervidda er et typisk høyfjellsplatå med lange flyer og bølgende fjellparti. Bare i vest er fjellene mer dramatiske. Det harde grunnfjellet i de sørøstre delene av nasjonalparken er rester av et over 1 milliard år gammelt fjellandskap. Fjellene forvitret og havet flømte over slettene.

De kalkrike bergartene i de nordvestre delene av området ble avsatt på havbunnen for 450-600 millionar år siden. Senere ble de dekket av en stor sammenhengende fjellplate, "Skyvedekket". Havbunnen og skyvedekket ble presset og foldet, og et nytt fjellandskap steg opp av havet.

Fjellene Hardangerjøkulen og Hårteigen er rester av denne fjellkjeden, som spesielt under istidene igjen ble slipt ned til grunnfjellsunderlaget.

Verneområder:

Hardangervidda Nasjonalpark er Norges største nasjonalpark og det største høyfjellsplatået i Europa. Området er viktig som tilholdssted for de største villreinflokkene i Europa, og de største delbestandene av mange fåtallige fuglearter i Sør-Norge.

Kvenna-vassdraget

Kvenna-vassdraget er et av 24 vernede vassdrag i Telemark. I Telemark er nå omlag 90% av vannkraftpotensialet utnyttet gjennom reguleringer. For å ta vare på et utsnitt av landets vassdragnatur, har Stortinget tatt unna en rekke vassdrag fra kraftutbygging. Foruten å bevare landskap og plante- og dyreliv, er det lagt vekt på å ta med vassdrag som betyr mye for friluftsliv eller som inneholder verdifulle kulturminner/kulturlandskap.

Møsvatn-Austfjell Landskapsvernområde

Dette området ble vernet sammen med Hardangervidda Nasjonalpark, og kan naturgeografisk sees som en del av denne.

Sandviki Naturreservat

Sandviki Naturreservat ligger mellom grendene Vå og Arabygdi langs Totakstrondi. Her er det 180 daa. edelløvskog. Næringsrik skredjord og gunstig lokalklima danner grunnlaget for edelløvskogen i høydeintervallet 725-830 m.o.h. Bestanden er en glissen og beita form av almlindeskog. Undervegetasjonen har stor gressdekning, og inneholder også flere varmekjære og kravfulle arter som stornesle og bergmynte. Stort innslag av fjellplanter. En av de høyest voksende almebestandene i Skandinavia.

Møsvasstangen Landskapsvernområde

Dette landskapsvernområdet ligger på ei halvøy mellom Varland og Skinnarbu. Formålet med landskapsvernområdet og fuglelivsfredingen er å ta vare på et vakkert, egenartet og lite påvirket naturlandskap med interessant kvartærgeologi, fint utformet strengmyrer, rikt og sjeldent fugleliv og rike forekomster av kulturminner fra "jernvinna".

Møsvasstangen er det eneste området i Telemark som har fått status som Ramsar-område. Begrenset ferdsel mellom 15.mai-15.juli.

Bjortjønn fuglefredingsområde

Dette fuglefredingsområdet ligger i Rauland, til høyre for veien til Kråmviki. Området består av relativt flatt og myrlendt terreng i ca 900 meters høyde. Det fins mange vann, og fastmarka er dekt av bjørk og spredd gran. Det er observert 42 fuglearter i området, der 22 av disse er typiske våtmarksfugler. Flere av disse er sjeldne i regionen.

Brattefjell-Vindeggen Landskapsvernområde

Dette landskapsvernområde ligger øst for rv 37 mellom Rauland og Rjukan og er i dag et landskapsvernområde. Dette er et større sammanhengende område i Hjartdal, Seljord, Vinje og Tinn kommuner. Variert natur- og kulturlandskap der snaufjell, fjellskog og gamle seterområder inngår i et økologisk samspill. Reinstamme på ca. 500 vinterdyr. Fuglelivet er stedvis rikt med mange sjeldne og sårbare arter. Flottin fuglefredingsområde og barskogreservatet i Gausdalen ligger inne i dette området.

De største villreinflokkene i Europa

Hardangervidda ble isfri for omtrent 9000 år siden. Lavdekket etablerte seg på den nakne marken, og ga næringsgrunnlag for reinen. Fra vinterbeiteområdene på østvidda trekker de store villreinflokkene hver vår vestover, der mye nedbør og næringsrikt jordsmonn gir gode sommerbeite med saftig gress for både rein og bufè. Tidlig i mai kommer de drektige simlene fram til kalvingsområdene på sør- og vestre deler av vidda. Blir reinen forstyrret da, kan det få store følger. Bukker og ungdyr trekker ned og beiter i bjørkeskogen. Utover sommeren er reinen på flukt fra mygg og brems, og flere tusen dyr kan da være samlet på snøfonnene i høyere terreng. Etter brunsten om høsten trekker dyra østover til de forblåste lavheiene. Det er tilgangen på vinterbeite som setter grenser for reinbestanden på Hardangervidda. Målet for villreinforvaltningen er å stabilisere vinterstammen slik at den er tilpasset beiteressursene.

Fjellreven

Fjellreven er så sjelden at du skal føle deg priviligert om du får se den. Fjellreven er svært sårbar og dersom han blir forstyrret, kan det føre til at den blir presset bort fra områder den har etablert seg i. Dersom du kommer over en fjellrev nyter du synet mens fortsetter vandringen din ut av området. Fjellreven er fredet, men fremdeles truet. Hard jakt og fangst førte til at bestanden gikk sterkt ned. Fjellreven ble derfor fredet i 1930, men bestanden har likevel ikke tatt seg opp igjen. Dette viser hvor stor risiko en tar ved å sleppe en rovdyrbestand for langt ned. Fjellreven lider nok i dag av at den er oppsplittet i flere små bestander, særleg i Sør- og Midt-Norge.
Rødreven har tatt over en del av fjellrevhiene. Dette skyldes at rødreven har økt i antall siden begynnelsen av 1900-tallet. Rødreven kan derfor også ha bidratt til at fjellreven i dag er svært fåtallig. Varmere klima og mer mat kan også være årsaker til vekst i rødrevbestanden.

Fugleliv

Sammenlignet med andre fjellområde i Sør-Norge er det den flate utformingen med tallrike vann og våtmarker som kjennetegner Hardangervidda. Av den grunn finner vi her de største og viktigste bestandene av mange andefugler og andre våtmarksarter i landsdelen, spesielt viktige er hekkebestandene av storlom, bergand, sjøorre, svartand, boltit, temmincksnipe, dobbeltbekkasin og fjellerke.

Flora

Vidda byr på et stort plantemangfold i skjæringspunktet mellom østlige og vestlige arter (kyst-innlandsarter). Som følge av berggrunn og klima, veksler vegetasjonen fra de vestlige til de østlige delene av vidda. Den vestre delen har mer nedbør og jevnere temperatur, slik at planteproduksjonen blir stor. Østvidda er langt mindre frodig. I snøfattige strøk med mager berggrunn er vindblåste heier en vanlig naturtype.



Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.